Translate

Translate

Translate

fredag 23. februar 2018

Februardager i byen

Vi er inne i siste uke av februar, og våren er rett rundt hjørnet. Vi har hatt bra og varmt vær etter forholdene, men det har foreløpig ikke regnet nok. Vi hadde mye snø på fjellene, så smeltet mye av den, men nå har det snødd igjen, og toppene har fått ny snø. Mars kan være en måned med mye regn, og landets meteorologer og bønder, håper på mer regn og snø i mars. Resten av oss håper på sol og fine dager, noen vil gjerne svømme hver dag!
Noen dager går vi ut på moloen som vanlig, men Ektor er ikke så glad for å gå utover der lenger. Hundene er jo 11 år, og Ektors ben er det ikke noe i veien med denne vinteren, men han er blitt ganske lat. Når vi går utover mot fyret, beveger han seg nesten ikke. Hvis jeg slipper ham, setter han seg ved trappen, og venter til vi kommer tilbake. Når vi går havna rundt, er han treg på hele runden, men når vi nærmer oss Splantzia løper han.

fin dag på moloen,

hobbyfisker ferdig for dagen med sin lille båt,

litt snø på toppene,

Ektor er glad vi er på vei tilbake,


åpent hos Antigoni,

på vei hjem,
tilbake på torget vårt,
























Han har godt av å være ute å gå, akkurat som jeg har.













På fine dager er det en fest å tusle rundt i havneområdet og i gamlebyen om vinteren.
Ellers er jo byens gater fulle av biler, folk og mas, men inne i gamlebyen er det gågater og dette er en rolig tid på året.
gammel bysantinsk kirke,

Agia Irini,

gamle hus i venetianske farger,

stille formiddag i daligianni gata,

dekorativt med oliventre 
Jeg hadde ikke energi til å skrive i forgårs, og la ut en reprise fra 2014, om Kreta utenom sesongen. Det jeg vil fram til, er at det å oppleve øya utenom turistsesongen, er en så helt annerledes opplevelse. Temperaturen er behagelig for å gå rundt i, du kan sitte i sola og varme deg, selv i januar, strendene er tomme, vannet rent og klart, og fjellene fulle av snø. Jeg vet like godt som alle andre at Kreta aldri blir noe helårs ferie øy. Været er for dårlig for at de store reiseselskapene vil satse. De selger turer fra mai til oktober, og vil ikke ha misfornøyde kunder, som opplever skyer eller regn i ferien!
Men det er alltid noe åpent i alle byene på Kreta, grekere velger Kreta som feriemål hele året, forretningsmenn, idrettsfolk og vinterturister fyller byens hoteller og pensjonater hele vinteren. Masse små hotell og nyoppussede hus gjemmer seg i Gamlebyens gater, og de store fine hotellene rundt i den "nye" byen er alltid åpne.
Det blomstrer overalt, og frukttrærne begynner også å blomstre.


Kameliaplanten min blomstrer igjen,

























Jeg vet at det har vært en snøfull vinter for mange av dere, og at dere har fått nok! Tonia har vært her i en uke, og reiser til Oslo i morgen. Hun har kost seg denne uken, med sol, regn, venner, gresk mat og snøfrie gater! trist at hun reiser, men flott at hun kom. En uke i februar er helt topp synes hun.

koselig med besøk.

mandag 19. februar 2018

35 år på Kreta

middag på pensjonatet med Viktoria,
Ja, nå er det 35 år, siden den regnfulle triste dagen da jeg og min 2 år gamle datter ankom Iraklio. Vi hadde reist gjennom hele Europa med tog, og brukt 10 dager.
Første bussen fra busstasjonen denne grytidlige morgenen gikk til Sitia. Ok, Sitia. Jeg kjøpte billett, og vi fylte opp bagasjerommet på den grønne bussen som tok oss først til Agios Nikolaos og deretter til Sitia, med en orange Bergans sekk, og barnevogn. Vi fikk rom på et pensjonat hos trivelige Viktoria, som var som en bestemor for Stine. Vi elsket livet på pensjonatet. Jeg hadde planlagt en tre måneders opphold, og vi skulle hjem igjen i mai. På denne tiden hadde jeg fått enslig mors trygd, og skulle egentlig ikke forlate landet. min venninne Nina hadde fullmakt til å ta ut trygden, og sende den til meg i Sitia.
Viktoria med nevøens barn og Stine,

og amerikanske Bob,

Thanasis fra Aten og en turist fra Holland,

Stine 2 1/2 år,

pensjonatets hage,

Sine venter på mormor og morfar,

kjøkkenet,
Ingen nordmenn og bare noen få engelske damer, med greske kjærester, en kanadier, og noen amerikanere. Dette var Hellas i sin kamp om å reise seg igjen etter juntatiden og det var mye politikk overalt. Jeg husker 17. november og et lite demonstrasjonstog med skoleungdom. Det var 9 år siden opprøret mot juntaen. 8 år siden juntaen hadde falt. Sårene var enda åpne i lokalsamfunnet.
Det var tre kafeer som telte nede i havna. En for KKE, kommunistene, en for PASOK, sosialistene og en for ND, de konservative. vi utlendinger satte oss jo hvor vi ville, men noen gifte kvinner kunne ikke sitte på PASOK kafeen med oss hvis mannen var ND. Uskrevne regler selv sagt.
Flotte år, men vanskelig å forstå kulturen, politikken, historien og ikke minst språket!
I Risør gikk alle vi jentene toppløse i sjærgården og kvinner lå toppløse i parkene i hovedstaden. I Sitia gikk veien forbi stranda og der gikk eldre mennesker frem og tilbake til grønnsaksmarkene sine, toppløs der? Aldri! Litt respekt for de lokale måtte man vise. Jeg forandret meg på mange måter, for å passe inn, men det var helt ok.
Stine lærte både gresk, engelsk og tysk, mens jeg slet med gresken og turte ikke snakke, selv om jeg hadde privatundervisning. Jeg måtte ha hjelp av en gresk venn fra pensjonatet for kjøpe bringebærsyltetøy husker jeg.
på tur,
Langsomt kom jeg inn i alt, men sto allikevel utenfor siden jeg ikke hadde gresk kjæreste, ingen mann i det hele tatt. Jeg fikk venner for livet i Helen fra Sveits og Lotte fra Østeriket, fra tiden på pensjonatet. Les om dem i bloggen. Helen kommer på besøk i mai!
Etter 5 år, tok jeg Stine med til Hania og vi ankom september 1988. Hun startet opp i 3.klasse her, og fikk straks venner.
Livet i Hania passet meg mye bedre, mer kultur, folk, fjellene og alle strendene og landsbyene.
Jeg møtte Nana fra Dokka, og hun introduserte meg for brannmannen Jorgos!
Nana var forlover i bryllupet vårt i 1991, og vi er enda venner.
To døtre fikk vi sammen og vi lever alene nå etter at de tre døtrene flyttet til Norge på grunn av krisen.
Du kan lese om livet mitt i Sitia, om de første årene i Hania og om årene i Palama, hvis du søker i bloggen. Eller søker på Google med mitt navn, da kommer innleggene opp. Bryllup og familieliv osv.
Det tar tid å komme under overflaten av det greske samfunnet. Tar tid og mye lesning å forstå hvor mye gresk historie har betydd for dagens Hellas og dagens grekere. Musikken er så strek og levende. Folkemusikk og dans er en del av hverdag og fest, tradisjoner holdes i hevd og det er vanskelig å temme grekere til å følge EU regler.
Det er mer her en smilende kelnere, billige drinker, vakre strender og god mat. Mer en pakketurer og leiebiler.
Jeg har lært meg å elske tradisjonene, maten, kulturen, musikken, men ikke religionen. Jeg forstår ikke, men jeg respekterer at andre tror.
Jeg regner med å dø i dette landet, og bli gravlagt her. Jeg flytter aldri herfra, untatt hvis jeg må flykte. Jeg flytter aldri fra De Hvite Fjellene, fyret, havna, strendene, og min kjære mann.
Har det vært lett? Så langt i fra. Masse vanskeligheter underveis, språkproblemer, kulturkollisjoner, sykdom og død, men her er jeg, og her blir jeg.
Jeg har aldri angret på at jeg kom tilbake etter en sommer i Norge i 1983. Stine ville hjem til Sitia, hun var 3, hun vant! Vi leide hus, kjøpte møbler og leker og ble.
I dag er jeg mor til tre, og mormor til to. Jeg flyr opp og ned for å treffe dem, vi snakker på Skype og de besøker. I våre første år hadde vi ikke en gang telefon! Jeg var virkelig helt alene med Stine, helt alene, men det gikk bra. Hver sommer reiste vi to måneder til Norge.
I dag kan jeg reiste når jeg vil rett fra Hania til Oslo på 4 timer. Da vi reiste hjem, måtte vi først om Iraklio til Aten og derfra med 17.00 flyet til København og videre til Fornebu. På hjemresien hadde vi alltid 50 kilo med oss, 20 og 20 under flyet+ 5+5 inn på flyene. Bøker, klær til Stine, personlige ting som jeg sakte flyttet ned litt etter litt.
Her sitter jeg da i 2018 og mimrer og tenker. Angrer ikke en dag, men har lengtet ofte etter familie og venner. Da de to greske barna ble født kom ingen og mer ensomhet har jeg aldri følt meg. Men jeg hadde Jorgos og Stine.
Prisen du betaler er at når nær familie blir syke eller dør er du der ikke....
35 år, hvem vet hvor mange jeg har igjen?

lørdag 17. februar 2018

Årets første Halepatur


Halepa,
I dag hadde jeg årets første Halepatur. Jeg hadde med fire amerikanere som bor i Tyskland og er her på en firedagers tur. De bor nede i havna og har vært med GS Tours rundt på vinsmaking og på tur i Apokorona. De ville gjerne ha en Halepatur etter Apokorona 7 villages som turen heter.
Splantzia sett fra Halepa,
det er vakkert i Halepa,

fra Tambakaria,
Det regnet hele dagen i går, og en Halepatur var umulig, men i dag var det opphold.
fire venner i Halepa,
Disse vennene var glade for å gå litt etter å ha blitt kjørt rundt hele dagen med Dimitris og besøkt mange landsbyer.
besøk i Agia Magdalena,

mye som skal fotograferes,

litt kaldt,



utsikt til Theodorou,

frukttre i blomstring,

sitrusfrukt overalt,
De var så imponerte over øya på denne tiden av året, og siden de bor i Tyskland, synes de ikke det gjorde noe med litt regn i går.















solnedgang,

tilbake til Koum Kapi,

Jeg er klar til å gå turer når som helst, men i år har jeg bestemt at jeg ikke går Halepaturer hver uke på en spesiell dag. Det har vært altfor liten interesse, og jeg har sittet å ventet hver fredag. Altså i 2018, kan dere melde i fra til kontoret at dere vil ha Halepa tur eller kontakte meg. Vi avtaler dermed dag og tid. Jeg elsker turene til Halepa, men vi legger altså om programmet litt. Dessuten vil jeg gjøre det samme med byvandringene i juli og august. Jeg kommer til å legge om ruten på byvandringene som jeg gjør hvert år, så blir det mer spennende.Turene går som vanlig på onsdager, bortsett fra juli/august, da bestiller dere turer gjennom kontoret.
Douliana/Almirida turene går som vanlig på mandager, hvis det er mange nok påmeldte.
Programmet kommer senere, men jeg er klar året rundt.

torsdag 15. februar 2018

Karneval


Årets første direkte fly fra Oslo til Hania kommer på lørdag. Vi gleder oss over at vår yngste Tonia kommer med dette flyet. Mens vi  venter, koser vi oss inne på kveldene, både tobente og firbente. Februar er tiden da vi er hjemme om kveldene, før alle besøkene og guidingen begynner.
Boboka på fars fang,

hver kveld sitter de sammen,

Ektor sover,

William har tatt opp plassen under bordet,

og Jack håper på en kveldstur,

nyhetene kan bli litt kjedelige,
Mange andre kommer også, og jeg håper at folk vil bruke denne ruten i venter/vår, slik at den fortsetter til neste år! For alle dem som kommer ned, eller allerede er her, er det masse å gjøre de første dagene! Dette er karnevalstid og her i området er det masse spennende på gang for hele familien.  Hvert år skriver jeg om karnevalstiden og alle karnevalene vi har her på øya og i landet generelt. Nå er vi inne i de siste dagene i Apokries, som det heter, og det hele avsluttes med karnevalsfester, opptog og masse gøy. Etterpå starter fasten, fra tirsdag i følge den greskortodokse troen.
Karnevalet i Souda gikk av stablen på søndag, var godt besøkt og vellykket i følge nettavisene.
fra årets karneval,
 Det aller største på øya er det i Rethimno, det er også et av landets største og kjempepopulært. Du kan kikke på siden deres her:    http://rethymnocarnival.gr/index.php?langid=52
Opptoget går på søndag klokken 13.30 er den store paraden, mens arrangementene starter allerede i morgen. På lørdag har de parade for barn og den årlige nattparaden.
Karnevalet i Rethimno
Paliohora har også et stort opptog lørdag den 17. mens Kastelli søndag klokken 16.00.
Det nærmeste vi har karnevalet i Kalives klokken 14.00.
Her er det bare å velge!!

Ellers er det Rene mandag, Καθαριά Δευτέρα på mandag. Da spiser man et spesielt brød. lagana, sjømat og sender opp drager. Koselig dag for hele familien og dagen da venner drar på tur sammen.
håper på vind på mandag,
fra tidligere år.
Et annet spennende arrangement er Ελλάδα κερνά. Hellas spanderer, det vil si at fra 23.-25. kan du besøke Agia, der er det en messe hvor chefer og kokker fra hele landet deler ut smaksprøver av deres mat og produkter. Det koster 3 euro og komme inn, barn under 12 år gratis. Dette er en messe som er årlig, men første gang i Hania. Det er et flott arrangement tror jeg og vel verdt et besøk, hvis er i området!